Lyder etter stemning
Regn på ruten, et tørt rom, ingen steder du må være. En kveld som holder døren lukket for deg.
Knitrende ved, langsomme skygger på veggen, te som blir lunken fordi stolen er for behagelig.
Våte blader, fugler som våkner, kjølig luft som lukter av natten som nettopp gikk. Dagen har ennå ikke bedt deg om noe.
En tynn måne, fjerne lys, verden skrudd ned til en mumling. Timen som ikke tilhører noen andre enn deg.
Damp på ruten, noe som så vidt begynner å småkoke, en skje som hviler på en skål. Omtanke du kan kjenne duften av.
Papir, tre, tålmodige hender. Arbeid som nekter å haste, i et rom som holder sin egen milde tid.
Tunge tepper, et hus som faller til ro, lyder som blir til antydninger. En kveld skapt for å drive bort fra.
Torden to åser unna, lampelys som står støtt. Jo høyere det blir der ute, jo varmere kjennes det her inne.
En lav gyllen sol, fulle kurver, trøtte armer som har fortjent kvelden sin. Den søteste formen for ferdig.
Første snø ved vinduet, suppe på komfyren, sokker som endelig betyr noe. Årstiden huset ble bygget for.
Ghibli Mood ON